torsdag 20. februar 2014

Skyggelandet


               SKYGGELANDET AV TOM EGELAND

 

Jeg har valgt å lese romanen «Skyggelandet», skrevet av Tom Egeland. Jeg vil først gi en kort presentasjon av forfatteren.

Tom Egeland, født 8 mai 1959, er oppvokst på Kalbakken i Groruddalen. Han arbeidet som journalist i Aftenposten og Vi Menn, og som nyhetssjef i TV2- nyhetenes Oslo redaksjon. Fra 2206 har han arbeidet som fulltidsforfatter. Sjangeren han er mest kjent for er krim- og spenningslitteratur.

Engeland debuterte i 1988 med grøsseren « Stien mot fortiden». I 1993 utgav han «Skyggelandet». Mediethrilleren «Trollspeilet» kom i 19977. Det virkelig store publikumsgjennombruddet kom med boken «Sirkelens ende» (2001). Denne boken er også blitt kalt den norske «Da Vinci Koden», fordi leserne mente Egeland hadde store likhetstrekk med forfatteren Dan Brown. Thrilleren «Ulvenatta» (2005) er blitt til både spillefilm og TV-serie.

Etter hvert fulgte flere romaner. Egeland har også skrevet bøker for barn og ungdom. I 2007 utgav han «Piken i speilet», 2009 «Katakombenes hemmelighet». For denne boken ble Engeland tildelt ARKs barnebokpris, stemt frem blant 10 000 norske skoleelever som «årets beste».

Engelands bøker er blitt oversatt til 24 språk.

 

 

 

 

 

Bok detaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 1994, noe som tilsvarer postmodernisme

Format Pocketbok

Sjanger Grøsser

Språk Bokmål

Sider 283

 

Et lite referat

Boka handler om kjæresteparet Victoria og Helge. De bor i en stor og romslig leilighet i Oslo. De lever et harmonisk og rolig liv. For å bedre på økonomien bestemmer de seg for å leie ut et rom i leiligheten. Viggo, en tilsynelatende stille og sjenert gutt, flytter inn. Victoria får snart et godt og nært forhold til Viggo. Viggo betror seg til Victoria om sine problemer. Han er sårbar og søker trøst hos Victoria. Før Victoria aner hva som egentlig har skjedd, inngår de et forhold. Snart begynner merkelige ting å skje. Idyllen blir brutt, og dette blir starten på et mareritt for Veronica og Helge. Merkelige ting begynner å skje. Katten deres blir funnet død i leiligheten og de får problemer med å skille mellom drøm og virkelighet.

 

De oppdager at Viggo kanskje ikke er helt den han utgir seg for å være. Det hele trappes opp da de blir bedt med på et hotell som moren til Viggo driver. De oppdager snart at ting ikke er helt som de burde være, og at livene deres henger i en tynn tråd. De prøver å flykte, noe som ikke er enkelt. Da de endelig tror det hele er over, virker det som marerittet igjen vil innhente dem…

Analyse av boka

Hovedpersoner:

Victoria: Hun er en ung dame som akkurat har startet sitt eget firma, Blinkskudd. Hun jobber som fotograf og vil gjerne gjøre karriere innenfor området. For henne er jobben viktigere enn barn. Victoria har, helt fra hun var liten, vært synsk. Hun har drømt om ting som senere har skjedd. Hun plages av sterk hodepine. Victoria leser boka «Rosemarys Baby».

Helge: Han jobber med å studere gamle folkeeventyr. Han er en stille og rolig person som er svært glad i Victoria. Han liker seg best hjemme og ønsker seg barn sammen med Victoria.

Viggo: Han er leieboeren i huset. Han virker som en sjenert og stille fyr. Han stammer fælt, og har problemer med å få frem det han har å si. Han går til behandling hos psykolog fordi han er schizofren. Viggo plages av mareritt og vonde drømmer. Han får et nært forhold til Victoria.

 

Forfatteren fører oss rett inn i handlingen. Vi får ingen representasjon av de ulike personene i boka. Spenningen tappes gradvis opp med flere spenningstopper. Eksempler på dette er når Viggo flytter inn og katta dør. Da Victoria ser ansiktet hun pleier å se i drømmene sine, plutselig dukker opp på et bilde. Det store høydepunktet er når de oppdager at Viggo står bak alt, og at han plutselig slutter å stamme. Flukten fra hotellet blir beskrevet som dramatisk og spennende. Boka avsluttes med ett sitat fra boka «Rosemarys baby».

 

Boka tilfører sjangeren grøsser. Dette er en sjanger som ble brukt for å skremme leseren fordi de omhandler parapsykologiske fenomener. Sjangeren kalles «nygotisk», fordi den har modernisert gotisklitteraturen. Gotisk roman er litteratursjanger som tilhører romantikken. Typiske trekk for gotisk roman er at den er mystisk, er overnaturlig, har spøkelser, slått, død og forbannelser. Temaet er gode og onde krefter. Typiske trekk for denne sjangeren er piskene regnvær, regn og torden, stemmer i natten og en ensom helt eller heltinne som står over overmakten. Grøsserens funksjon er å skremme leseren. Det overnaturlige bortforklares gjerne gjennom hallusinasjoner eller drøm. Gotisk roman hadde sin storhetstid fra 1765 – 1840.

 

Boka «Skyggelandet» passer helt klart til denne sjangeren. Den foregår ikke på et forlatt sted eller slott, men med moderne omgivelser og vanlige mennesker. Forfatteren bruker mange virkemidler som drømmer, fantasi, lukt og død. Viktoria hører stemmer i natten, det regner og tordner. Boka bygger på en overnaturlig historie. Viggo er en person som til daglig er god, men forandrer seg til å bli ond og slem.

 

Min mening om boka

Jeg synes boka er veldig bra oppbyggd. Den begynner med den spennende flukten. Forfatteren bruker mange virkemidler for å få frem stemningen. Man kan nesten føle at man er inne i historien. Selv om det var spennende ble jeg ikke skremt av boka.

 

 

 

 

 

 

Her er noe andres meninger om boka


Skyggelandet er en besettende roman om et vellykket og alminnelig ektepar som blir stil ansikt til ansikt med det umulige. En nervepirrende parapsykologisk thriller og en uforfalsket grøsser.

"... forfatteren ser hvordan en rasjonell, trygg virkelighet er under beleiring. Det er nok å slå av fjernsynsapparatet og slukke lampene, så vil skyggene manifestere deg."

Geir Uthaug, Aftenposten


Skyggelandet er ikke blant Egelands beste. Handlingen hopper en del i tid og rom, og jeg synes det er alt for vanskelig å se den røde tråden til tider, Heller ikke synes jeg Egeland maktet å bygge spenning på en god måte. Det er absolutt en leseverdig bok, og en bok du helt sikkert vil ønske å få med deg om du er Egeland-fan, men neppe boken å velge om du ikke har lest Egelands bøker tidligere.

Fra leserglede.com

fredag 7. februar 2014


Abtantmodellen


Giveren, Konge   P, objekt           Mottaker
Hjelpere            Subjekt, Helt      Slemme

Det handler om å finne ut hvem som passer inn i disse punktene. Hvem som er giver, for eksempel en konge. Finne objekter og subjektet, et eksempel på subjekt er en helt. Så er det ofte noen hjelpere som er på lag med helten og noen slemme som prøver å stoppe dem på veien.  
Disse forskjellige punktene kan bli forandret senere i eventyret. 

fredag 3. januar 2014

Litterær oppgave


 Litterær oppgave

.1.   Finne fram til en roman eller novellesamling, skrevet mellom 1945 og 1985. Boka skal også være bearbeida som fil eller teater. Den skal være skrevet på norsk, kan være oversatt. Skal tilhøre Europeisk litteratur. Når du velger bok skal du ta hensyn for følgene: Du skal være i stand til å beskrive bokas sjanger, da holder det ikke å si at det er en roman, men beskrive noe mer. Hvilken epoke i litteraturhistorien. Du kan i tillegg si hva andre har sagt og har skrevet om boka i avisartikler eller i tidsskrifter. Hær kan du bruke søkemotoren Retriver(Atekst) og søkemotoren, Scholar google. Alle kildene du finner ut om boka, er sekundærlitteratur. Postmodernisme, strukturalisme, modernisme.



  2. Lese gjennom boka raskt.
  3. Bearbeide.
  4. Produksjon. Kan bruke bilder, lyd, film og tekst. Det endelige produktet kan være en film. 








torsdag 28. november 2013

Spørsmål om dialekter

Mine tre spørsmål er

Hva er ditt forhold til dialekter?
Hva synes du om at de bruker dialekter på TV?
Tror du mange av dialektene kommer til å forsvinne gjennom tidene?

onsdag 20. november 2013

Dialekter


Forskjeller mellom dialekter.
De norske dialektene kan deles inn i to språklige hovedgrupper, østnorsk og vestnorsk. Disse er baser på jamvekstregelen, som jeg har skrevet om litt lengre ned.

Hva er hovedforskjellen mellom vest-norsk og øst-norsk.
Østnorsk er vokalene a, u og i har blitt svekket til e i ord, med lang rotstavelse, men har bevart sin kvalitet i ord med kort rotstavelse. I vestnorsk har ikke en slik lengdeforskjell hatt noen virkning. Østnorske motsetninger som mellom infinitiv «biteog leva», eller substantivformer som «granne mot hana» og «vise mot viku», finnes ikke i vestnorsk. Jamvektsregelen har noe å si under dette. Du kan finne det litt lengre ned på siden.

Hvilke dialekter er det som preges av palatalisering og apokope.
Dialektene i hele Nord-Norge er preget av palatalisering. Det er også dialektene på Nordvestlandet og i Trøndelag. Apokope er typiske trekke i Nord-Norge.

Hva er forskjellen på svake og sterke ho-kjønns ord.
Svake hokjønnsord har mer enn en staving og ender på trykklett vokal i ubestemt form entall. For eksempel ei vise, ei jente, ei suppe. Sterke hokjønnsord er de som mangler ending i ubestemt form. For eksempel ei sol og ei tå.

Hva er bakgrunnen for kløyvd i infinitiv. Hvilke konsekvenser har det fått for norske dialekter. Er det i bruk i dag?
Kløyvd infinitiv er et spesielt mønster for infinitivsformer av verb i på Østlandet, i Trøndelag og i noen svenske innlandsbygder. Infinitivsendelsen er ulike på grunn av en historisk prosess som kalles jamvekt.
Ord som ikke har noen annet enn to stavninger berøres ikke. De som har to stavninger deles opp i overvektsord og jamvektsord.
Overvektsord
Det er ord som i norrønt hadde en lang rotstaving; lang vokal eller lang konsonant. Overlange rotstavinger hadde både lang vokal og lang konsonant. Bokstaven a ble trykklett og redusert til e.
Jamvektsord
Det er ord som hadde en kort rotstaving i norrønt; både kort vokal og kort konsonant. Bokstaven a ble ikke redusert.

søndag 17. november 2013

Barokk, burlesk, postmoderne om Kjartan Fløgstad og novella «Riksvegen vestover»


Barokk, burlesk, postmoderne om Kjartan Fløgstad og novella «Riksvegen vestover»

Kjartan Fløgstad er fødd 7. juni 1944 i Sauda. Han er vestlending, nærmare bestemt ein person frå Rogaland. Fløgstad har studert litteratur og språkvitskap. Han skriv mykje om sjøfolk og industri, ettersom han har jobba som sjømann og industriarbeidar. Han skriv også mykje retta mot plassen og miljøet han ble fødd i. Alle tekstane hans er skrivne på nynorsk.

Kjartan begynte å skrive ved 20 års alderen, på 1960 talet. Han begynte å skrive dikt og debuterte som lyrikar med diktsamlinga «Valfart» i 1968. Han hadde interesse for spanske, franske og italienske forfattarane frå barokken og fram til i dag. Dette kan man tydeleg sjå i diktsamlinga «Seremoniar». Han var oppteken av forfattarane som skrev uttrykksfullt, noko som er typisk for barokken. I romanen «Kron og mynt» finn ein fantastiske tolkingar av barokk kyrkjekunst.

Fløgstad har å skrive mange dikt, og rundt omkring i hans i hans forfattarskap finn ein lause dikt inn fletta, ofte med tydeleg slektskap til visetradisjonane. I 1993 samla han heile sin poetiske produksjon i «Dikt og spelemannsmusikk» 1968-1993.

Da han gjekk over til å skrive noveller og romanar skreiv han om bakgrunnen sin. Han skrev om industriarbeidarane frå Vestlandet og om det eksotiske utland. Han hadde sjølv erfaring frå både Latinamerika og andre framande kontinent. I hans roman «Den hemmelege jubel» kan vi lese om sjømannens- og industriarbeidarens kvardag. I 1978 vant han Nordisk Råds Litteraturpris med romanen «Dalen Portland». Han viste at romanar kunne skrivast på ein heilt ny måte med ein heilt ny stil.

Fløgstad har gitt ut 6 romanar etter «Dalen Portland». Han er ein teoretisk og filosofisk forfattar. Han skildrar dei økonomiske og sosiale overgangane frå eit jordbrukssamfunn til eit industrisamfunn, og eit industrisamfunn til eit postindustrielt samfunn. Han er inspirert av den russiske filosofen og romanteoretikaren Mikhail Bakhtin.

Kjartan Fløgstad er også ein flink og velskrivande essayist. Han har gitt ut fem essaysamlingar, og dei har alle spilt ein viktig rolle i den norske kulturkritikken. Han skriv her varmt om Latinamerika og om solidaritet til dei nordmenn som utvandra til Argentina.

Novella «Riksvegen vestover» er henta frå novellesamlinga «Fangliner», som ble utgitt i 1972. Novella varar over ein dag og ein kveld. Han handlar om ein sjømann som går i land på kaia i Oslo. Han vil ta ein drosje frå byen, og opp til Sauda der kjærasten hans bor. Drosjesjåføren skal få 500 kroner ekstra om han kjem fram før klokka halv elleve, fordi da stenger ølsalet. Novella sluttar med at drosjesjåføren blir med kjærasten til sjømannen på eit hotellrom.                                Dette viser at Fløgstad skriv om sin egen oppvekst og heimstad. Navnet på novella «Riksvegen vestover» symboliserer jo lenger vest du kjem, jo lenger inn i den ville vesten kjem taxisjåføren.

Drosjesjåføren læs boka om Morgan Kane undervegs på turen. Han lever seg inn i historia og trur til slutt han er Morgan Kane, ein ekte vesten helt. Dette viser også at forfattaren er inspirert av Morgan Kane.
Kjartan Fløgstad er nåtidas postmodernist. Fellestrekk i postmodernismens litteratur kjenneteiknas av ein sterk vilje til å eksperimentere med språket. Ho stiller spørsmål ved forhold mellom tekst og verkelegheit. Forfattaren står fritt til å skrive akkurat slik han vil. Språket i tekstene er ofte preget av en minimalistisk stil, med ei komisk og ironisk undertone. Stilblanding er eit hyppig brukt verkemedel der forfattaren kan trekka inn skrivemåtar frå ulike epokar. Humor og ironi er også viktige verkemedel.

Novella «Riksvegen vestover» har helt tydelege postmoderniske trekk.     I novella «Riksvegen vestover» kjem det tydelig fram at han blandar verkelegheit og fantasi. Drosjesjåføren lever både i ein fantasiverden der han er Morgan Kane, og i nåtida som drosjesjåfør. Den er skriven i «eg person». Kjartan Fløgstad eksperimenterer med språket. Han brukar «cowboy språk». Ekseplar på detta er «revolver» og «ein raud og stor ettermiddagssol». Fløgstad drar også inn andre tekster inn i novella; «Det hadde nett tatt til å skumra, og Morgan Kane var på veg frå Benson Hotel og over til Golden Circel Saloon for å spørja etter Carajo Adams, da han kom ut på trappa til kafeen». Novella har også ein burlesk stil. Ho har ein komisk og ironisk undertone. Drosjesjåføren blir framstilt litt humoristisk. Her er et anna eksempel på humoren i novella.

“Do you speak English, then?                                                                  Yes, a little, svarte dama.                                                                      But how much? Sa eg.                                                                          Five dollars, svara ho”.

Eg synes at Kjartan Fløgstad skriv mykje bra. Han skriv rett frå levra. Med det meiner eg at har ikkje bruker mange fremmendord, eller ord som er vanskeleg å forstå. Litt uvant at har drar inn ting frå andre bøker. Eg måtte lesa den nokon gonger før eg forstod samanhengen. Eg forstår meir no, når eg veit litt meir om forfattaren og postmodernismen.




søndag 20. oktober 2013


Norrøn tid

Norrøn litteratur er diktning og fortellinger skrevet på norrønt eller gammelnorsk. De brukte runder og det finnes enkelte runeskrifter som kan betraktes som vers. De fleste av tekstene er skrevet av islendinger.

Renessansen

Renessanse betyr gjenfødelse. Denne perioden kjennetegnes av en ny interesse for den antikke kulturen, store oppdagelsesreiser til fjerne kontinenter og oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Interessen for enkeltmennesket gir utslag i mange biografiske tekster. Mye av litteraturen er en blandingsform mellom lyrikk og prosa, men individualismen er et kjennetegn på det meste av renessansens litteratur.

Barokken

Barokken kjennetegnes ved en sterk følelsesbetont, bilderik og kunstlet stil. Voldsomme kontraster er typisk for barokken, for eksempel liv og død. Budskapet ble pakket inn i en komplisert form og de hadde et lekende og fantasifullt forhold til språket. Gjentagelser, oppramsinger, motsetninger, overdrivelser, paradokser og omskrivninger, metaforer og allegorier var mye brukte virkemidler.

Folkediktning

Kjennetegn ved folkediktning er at de har overlevd som en del av en muntlig tradisjon i flere hundre år før det ble samlet og skrevet ned.. Forfatterne er ukjente. Denne litteraturen omfatter sjangere som eventyr, sagn, ordtak, viser, stev, rim og regler.

Nyromantikken

Nyromantikken presenterte en tilbakevending og videreføring av romantikken. Dikterne la vekt på opplevelse, følelse og fantasi foran kunnskap og fornuft. Litteraturen tok opp nasjonale temaer. Det var en veldig følelsesrik periode. Romantikken hadde en guddommelig helhetsoppfatning av tilværelsen.

Modernismen

Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen satte mennesket i sentrum. Forfatterne eksperimenterte med rettskrivning, tegnsetning, ordvalg, versedeling og komposisjoner. Dikterne skulle finne en sammenheng med det som var meningsløst.

Postmodernisme

Fellestrekk i postmodernismens litteratur kjennetegnes av en sterk vilje til å eksperimentere med språket, den stiller spørsmål ved forhold mellom tekst og virkelighet. Litteraturen viser oppløsning og brudd gjennom antiholdninger som gjør at det meste kan virke rotløst og uten faste verdier. Tomhet, fravær og stilhet er sentrale begreper. Forfatteren står fritt til å skrive akkurat slik hun eller han vil. Språket i tekstene er ofte preget av en minimalistisk stil, med en komisk og ironisk undertone.