Spørsmål om dialekter

Mine tre spørsmål er

Hva er ditt forhold til dialekter?
Hva synes du om at de bruker dialekter på TV?
Tror du mange av dialektene kommer til å forsvinne gjennom tidene?

Dialekter

Forskjeller mellom dialekter.

De norske dialektene kan deles inn i to språklige hovedgrupper, østnorsk og vestnorsk. Disse er baser på jamvekstregelen, som jeg har skrevet om litt lengre ned.

Hva er hovedforskjellen mellom vest-norsk og øst-norsk.

Østnorsk er vokalene a, u og i har blitt svekket til e i ord, med lang rotstavelse, men har bevart sin kvalitet i ord med kort rotstavelse. I vestnorsk har ikke en slik lengdeforskjell hatt noen virkning. Østnorske motsetninger som mellom infinitiv «biteog leva», eller substantivformer som «granne mot hana» og «vise mot viku», finnes ikke i vestnorsk. Jamvektsregelen har noe å si under dette. Du kan finne det litt lengre ned på siden.

Hvilke dialekter er det som preges av palatalisering og apokope.

Dialektene i hele Nord-Norge er preget av palatalisering. Det er også dialektene på Nordvestlandet og i Trøndelag. Apokope er typiske trekke i Nord-Norge.

Hva er forskjellen på svake og sterke ho-kjønns ord.

Svake hokjønnsord har mer enn en staving og ender på trykklett vokal i ubestemt form entall. For eksempel ei vise, ei jente, ei suppe. Sterke hokjønnsord er de som mangler ending i ubestemt form. For eksempel ei sol og ei tå.

Hva er bakgrunnen for kløyvd i infinitiv. Hvilke konsekvenser har det fått for norske dialekter. Er det i bruk i dag?

Kløyvd infinitiv er et spesielt mønster for infinitivsformer av verb i på Østlandet, i Trøndelag og i noen svenske innlandsbygder. Infinitivsendelsen er ulike på grunn av en historisk prosess som kalles jamvekt.

Ord som ikke har noen annet enn to stavninger berøres ikke. De som har to stavninger deles opp i overvektsord og jamvektsord.

Overvektsord

Det er ord som i norrønt hadde en lang rotstaving; lang vokal eller lang konsonant. Overlange rotstavinger hadde både lang vokal og lang konsonant. Bokstaven a ble trykklett og redusert til e.

Jamvektsord

Det er ord som hadde en kort rotstaving i norrønt; både kort vokal og kort konsonant. Bokstaven a ble ikke redusert.

Barokk, burlesk, postmoderne om Kjartan Fløgstad og novella «Riksvegen vestover»

Barokk, burlesk, postmoderne om Kjartan Fløgstad og novella «Riksvegen vestover»

Kjartan Fløgstad er fødd 7. juni 1944 i Sauda. Han er vestlending, nærmare bestemt ein person frå Rogaland. Fløgstad har studert litteratur og språkvitskap. Han skriv mykje om sjøfolk og industri, ettersom han har jobba som sjømann og industriarbeidar. Han skriv også mykje retta mot plassen og miljøet han ble fødd i. Alle tekstane hans er skrivne på nynorsk.

Kjartan begynte å skrive ved 20 års alderen, på 1960 talet. Han begynte å skrive dikt og debuterte som lyrikar med diktsamlinga «Valfart» i 1968. Han hadde interesse for spanske, franske og italienske forfattarane frå barokken og fram til i dag. Dette kan man tydeleg sjå i diktsamlinga «Seremoniar». Han var oppteken av forfattarane som skrev uttrykksfullt, noko som er typisk for barokken. I romanen «Kron og mynt» finn ein fantastiske tolkingar av barokk kyrkjekunst.

Fløgstad har å skrive mange dikt, og rundt omkring i hans i hans forfattarskap finn ein lause dikt inn fletta, ofte med tydeleg slektskap til visetradisjonane. I 1993 samla han heile sin poetiske produksjon i «Dikt og spelemannsmusikk» 1968-1993.

Da han gjekk over til å skrive noveller og romanar skreiv han om bakgrunnen sin. Han skrev om industriarbeidarane frå Vestlandet og om det eksotiske utland. Han hadde sjølv erfaring frå både Latinamerika og andre framande kontinent. I hans roman «Den hemmelege jubel» kan vi lese om sjømannens- og industriarbeidarens kvardag. I 1978 vant han Nordisk Råds Litteraturpris med romanen «Dalen Portland». Han viste at romanar kunne skrivast på ein heilt ny måte med ein heilt ny stil.

Fløgstad har gitt ut 6 romanar etter «Dalen Portland». Han er ein teoretisk og filosofisk forfattar. Han skildrar dei økonomiske og sosiale overgangane frå eit jordbrukssamfunn til eit industrisamfunn, og eit industrisamfunn til eit postindustrielt samfunn. Han er inspirert av den russiske filosofen og romanteoretikaren Mikhail Bakhtin.

Kjartan Fløgstad er også ein flink og velskrivande essayist. Han har gitt ut fem essaysamlingar, og dei har alle spilt ein viktig rolle i den norske kulturkritikken. Han skriv her varmt om Latinamerika og om solidaritet til dei nordmenn som utvandra til Argentina.

Novella «Riksvegen vestover» er henta frå novellesamlinga «Fangliner», som ble utgitt i 1972. Novella varar over ein dag og ein kveld. Han handlar om ein sjømann som går i land på kaia i Oslo. Han vil ta ein drosje frå byen, og opp til Sauda der kjærasten hans bor. Drosjesjåføren skal få 500 kroner ekstra om han kjem fram før klokka halv elleve, fordi da stenger ølsalet. Novella sluttar med at drosjesjåføren blir med kjærasten til sjømannen på eit hotellrom.                                Dette viser at Fløgstad skriv om sin egen oppvekst og heimstad. Navnet på novella «Riksvegen vestover» symboliserer jo lenger vest du kjem, jo lenger inn i den ville vesten kjem taxisjåføren.

Drosjesjåføren læs boka om Morgan Kane undervegs på turen. Han lever seg inn i historia og trur til slutt han er Morgan Kane, ein ekte vesten helt. Dette viser også at forfattaren er inspirert av Morgan Kane.

Kjartan Fløgstad er nåtidas postmodernist. Fellestrekk i postmodernismens litteratur kjenneteiknas av ein sterk vilje til å eksperimentere med språket. Ho stiller spørsmål ved forhold mellom tekst og verkelegheit. Forfattaren står fritt til å skrive akkurat slik han vil. Språket i tekstene er ofte preget av en minimalistisk stil, med ei komisk og ironisk undertone. Stilblanding er eit hyppig brukt verkemedel der forfattaren kan trekka inn skrivemåtar frå ulike epokar. Humor og ironi er også viktige verkemedel.

Novella «Riksvegen vestover» har helt tydelege postmoderniske trekk.     I novella «Riksvegen vestover» kjem det tydelig fram at han blandar verkelegheit og fantasi. Drosjesjåføren lever både i ein fantasiverden der han er Morgan Kane, og i nåtida som drosjesjåfør. Den er skriven i «eg person». Kjartan Fløgstad eksperimenterer med språket. Han brukar «cowboy språk». Ekseplar på detta er «revolver» og «ein raud og stor ettermiddagssol». Fløgstad drar også inn andre tekster inn i novella; «Det hadde nett tatt til å skumra, og Morgan Kane var på veg frå Benson Hotel og over til Golden Circel Saloon for å spørja etter Carajo Adams, da han kom ut på trappa til kafeen». Novella har også ein burlesk stil. Ho har ein komisk og ironisk undertone. Drosjesjåføren blir framstilt litt humoristisk. Her er et anna eksempel på humoren i novella.

“Do you speak English, then?                                                                  Yes, a little, svarte dama.                                                                      But how much? Sa eg.                                                                          Five dollars, svara ho”.

Eg synes at Kjartan Fløgstad skriv mykje bra. Han skriv rett frå levra. Med det meiner eg at har ikkje bruker mange fremmendord, eller ord som er vanskeleg å forstå. Litt uvant at har drar inn ting frå andre bøker. Eg måtte lesa den nokon gonger før eg forstod samanhengen. Eg forstår meir no, når eg veit litt meir om forfattaren og postmodernismen.

Norrøn tid

Norrøn litteratur er diktning og fortellinger skrevet på norrønt eller gammelnorsk. De brukte runder og det finnes enkelte runeskrifter som kan betraktes som vers. De fleste av tekstene er skrevet av islendinger.

Renessansen

Renessanse betyr gjenfødelse. Denne perioden kjennetegnes av en ny interesse for den antikke kulturen, store oppdagelsesreiser til fjerne kontinenter og oppfinnelsen av boktrykkerkunsten. Interessen for enkeltmennesket gir utslag i mange biografiske tekster. Mye av litteraturen er en blandingsform mellom lyrikk og prosa, men individualismen er et kjennetegn på det meste av renessansens litteratur.

Barokken

Barokken kjennetegnes ved en sterk følelsesbetont, bilderik og kunstlet stil. Voldsomme kontraster er typisk for barokken, for eksempel liv og død. Budskapet ble pakket inn i en komplisert form og de hadde et lekende og fantasifullt forhold til språket. Gjentagelser, oppramsinger, motsetninger, overdrivelser, paradokser og omskrivninger, metaforer og allegorier var mye brukte virkemidler.

Folkediktning

Kjennetegn ved folkediktning er at de har overlevd som en del av en muntlig tradisjon i flere hundre år før det ble samlet og skrevet ned.. Forfatterne er ukjente. Denne litteraturen omfatter sjangere som eventyr, sagn, ordtak, viser, stev, rim og regler.

Nyromantikken

Nyromantikken presenterte en tilbakevending og videreføring av romantikken. Dikterne la vekt på opplevelse, følelse og fantasi foran kunnskap og fornuft. Litteraturen tok opp nasjonale temaer. Det var en veldig følelsesrik periode. Romantikken hadde en guddommelig helhetsoppfatning av tilværelsen.

Modernismen

Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen satte mennesket i sentrum. Forfatterne eksperimenterte med rettskrivning, tegnsetning, ordvalg, versedeling og komposisjoner. Dikterne skulle finne en sammenheng med det som var meningsløst.

Postmodernisme

Fellestrekk i postmodernismens litteratur kjennetegnes av en sterk vilje til å eksperimentere med språket, den stiller spørsmål ved forhold mellom tekst og virkelighet. Litteraturen viser oppløsning og brudd gjennom antiholdninger som gjør at det meste kan virke rotløst og uten faste verdier. Tomhet, fravær og stilhet er sentrale begreper. Forfatteren står fritt til å skrive akkurat slik hun eller han vil. Språket i tekstene er ofte preget av en minimalistisk stil, med en komisk og ironisk undertone.

Lyriske tekster av Knut Hamsun

Her er et utdrag fra Victoria

"Ja hvad var kjærligheten? En vind som suser i roserne, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musik som får selv oldingers hjærter til å danse. Den var som margeritan som åpner sig på vid væg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker sig for et åndepust og dør ved berøring. Slik var kjærligheten!."

Her er avsnitt fra Pan

"Hør i øst og hør i vest, nei hør! Det er den evige Gud! Denne stillhet som mumler mot mitt øre er allnaturens blod som syder, Gud som gjennomvever verden og meg. "

"Jeg elsker tre ting: " Jeg sier da. "Elsker jeg en drøm om kjærlighet jeg hadde engang, jeg elsker deg, og jeg elsker denne oppdateringen av jorden. "

"Og som elsker du best? "

"Drømmen"

"Den andre han elsket som en slave, som en gal og som en tigger. Hvorfor? Spør støvet på veien og fallende blader, spør den mystiske Gud i livet, for ingen vet slike ting. Hun ga him ikke noe, gjorde ikke noe hun kunne gi han og likevel han takket henne. Hun sa: Gi med din fred og din grunn» Og han var bare synd hun ikke kunne be for sitt liv."

Lyrikk

Lyrikk

Norrøn tid

Fra denne perioden finner vi "Eddadikt, Skvaldedikt," og "Den yngre Edda", som er skrevet av Snorre Sturlason.
Her er en strofe fra "Loketretten:"

Tørst kom jeg hit
til hallen i dag,
Loke kommer langveis fra,
fir å be dere, æser,
om én vil gi meg
en drikk av dyrebar mjød.

Renessansen

Under denne perioden finner vi "Orlando Furioso", skrevet av Ludovico Ariosto, og " What a Piece of work is man", av William Shakespare.

Her er diktet "Take, O Take" av Shakespare:

TAKE, O take those lips away  
That so sweetly were forsworn,  
And those eyes, the break of day,  
Lights that do mislead the morn:  
But my kisses bring again,         
      Bring again
Seals of love, but seal’d in vain,  
      Seal’d in vain!

Barokken

Her finner vi "Afften Psalme" av Dorthe Engebretsdotter."Norlandstrompet" av Petter Dass, og "Sorgen og gleden de vandre til hope",av Thomas Kingo.

Her er en strofe fra Afften Psalme":

Dagen viger og gaar bort,
Lufften bliffver tyck og sort,
Solen har alt Dalet plat,
Det gaar ad den mørcke Nat.

Folkediktning

Fra denne perioden finner vi lyrikk som" Bendik og Årolilja", " Olav og Kari"," Villemann og Magnhild", og "Liti Kjesti". Ingen vet hvem som har skrevet disse fordi det er folkedik.

Her er en strofe fra" Liti Kjersti

Liti Kjersti ho var seg so lite eit viv,
- brunfolen rinner lett -,
ho kunde 'kje råda sitt unge liv.
Det regner og det blæs.
Langt nord i fjellom djupt under hellom der leikar det.

Nyromantikken

Rundt denne perioden finner vi "Det vilde kor", som er en diktsamling av Knut Hamsun."Sagne fra syden", av Villhelm Krog, og" Jeg ser", som er skrevet av Sigbjørn Obstfelder.

Her er diktet "Jeg ser":

Jeg ser på den hvide himmel,

jeg ser på de gråblå skyer,

jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.

Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,

jeg ser på de tusende vinduer,

jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.

Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de vælklædte herrer,

jeg ser på de smilende damer,

jeg ser på de ludende heste.

Hvor de blågrå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser....

Jeg er vist kommet på en feil klode!

Her er så underlight....

Modernismen

"Nye Dikte", av Olaf Bull er skrevet under denne perioden. "Guten og Grenda", av Jakob Sande," "Den røde front" "Hustavlen"," Brød og vin", av Arnulf Øverland. Diktsamlingen, "Utvalde dikt", som" I ein annan skog" og "Tung tids tale" av Haldis Moren Vesaas.

 Her er det kjente diktet "En hustavle":

 Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.

  Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
  da du skjønte dette.

 
  Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
  Året har mange dager.

Postmodernismen

Her finner vi norske forfattere som Gro Dahle,Hanne Ørstavik og Øyvind Berg.

Her er diktet "Moren min er en saks",av Gro Dahle:

Moren min er en saks. Hun klipper inn i meg på vei
forbi. Lukter på jakken min, ser gjennom skittentøyet
mitt, leter gjennom lommene. Uansett hvor fort jeg
løper, er det ikke fort nok. Uansett hvor langt jeg
løper, kommer jeg alltid tilbake til kveldsmat.

Slangene vokser opp av jorden det moren min går.
Hun eter seg inn i hodet mitt gjennom øynene mine.
Suger tankene mine ut med sugerør. Jeg tier med to
tunger. Fingrenes reptiler på armen min.

La meg gå. La meg slippe. Kan rosene synge, så
synger de om luft og kjærlighet. Kan de hviske, så
hvisker de om solen. Kan de rope, roper de på nytt
vann i vasen. Nytt vann i vasen, for faen!

Kranglene vokser ut av hodebunnen og ligger og
venter i håret. Jeg øver meg på å stikke moren min
med pinner og nåler. De brede leggene hennes. De
tunge overarmene. Når hun spør meg hva jeg tenker
på, kysser jeg henne.

Moren min lærer meg å lyve. Og jeg løser meg opp i
unnskyldninger. Snarveier gjennom krattet. Omveier
gjennom skogen. Foran speilet lurer jeg også meg selv.
Ingen merker noen forskjell.

Moren min står foran meg med gråten på seg som et
forkle. Da går jeg gjennom henne. Da går jeg tvers
gjennom livmoren hennes. Ingen annen utvei enn ut.

Ikke vent på meg, Mamma. Ikke sitt ved vinduet i
nattkjolen med golfjakken over skuldrene. Jeg
kommer ikke hjem, Mamma. Slå meg. Slå meg. Jeg er
utro mot deg.